Pain in the ass.

Jeg har tilbringt vinterferien min på en hytte langt uti gokk som har tilnavnet Naustvik. Hele ferien startet med en lang kjøretur, for å så vente på at en hyggelig kar skulle komme å strø bakken så vi kunne kjøre opp til hytten.

Det to-tre første dagene ble det mye slakking på sofaer og internt nettverk mellom min og Kristians PC. Spilling, med andre ord. Helt til Ingerid og Mari kom inn på tirsdagen :O

Mari startet med en gang et terror-regime med regler og leggetider og pes, men jeg og Kristian, sterke som vi er, klarte å stå imot.

Vi reiste i tillegg i et av Norges fineste trekk, Sauda Skisenter. Første dagen var det sol og blå himmel, og lite vind. Så kom Ingerid og Mari, tok med seg det forferdelige været fra Stavanger, og det var regn, tåke og vind. Jeg og Ingerid reiste hjem fra trekket tidligere enn Kristian og Mari.

Ingerid og Mari reiste hjem på torsdagen, etter to netter. Dagen etterpå var jeg og Kristian i trekket igjen. Strålende sol, ingen vind og blå himmel :D

Jeg fikk tatt 5 runder. Jeg railet, hoppet og snurret. Den 5. runden skulle jeg vise lillebroren min hvordan man snurrer på ski. Jeg spant ca. 10 ganger før jeg traff en fonn nysnø når jeg sto baklengs. Jeg føly 2-3 meter og landet på rumpa. Hardt.

Jeg lå og skrek og bannet til lillebroren min (Jeg kunne da ikke skrike til den lille jenta som kjørte forbi, kunne jeg?) og trodde at jeg aldri skulle kunne gå igjen. Lillebroren min, Jonatan tok av seg snowboardet for å komme og hjelpe meg opp. Jeg reiste meg før han var borte hos meg, og sa at han måtte skynde seg å få på snowboardet, for jeg ville ikke klare å stå lenge.

Men den smartingen hadde fått snø i bindingene.

Jeg sa at jeg var nødt til å renne ned, jeg klarte ikke å stå på bena lenger. Heldigvis var vi et stykke nede i bakken når ulykken inntraff. Halveis nede skjedde noe rart. Jeg kunne ikke høre skrensingen av skiene mine lengre. Jeg rant videre og fant ut, til min forferdelse, at jeg gradvis mistet hørselen. Jeg måtte konsentrere meg for å høre lyder. Jeg kom til bunnen. Jeg tok av meg skiene og så opp. Jeg måtte myse for å skilne biler 100 meter borte. Jeg mistet synet i tillegg. Jeg fikk av meg bindingene helt, og gikk i bakken.

Jeg fant ut senere at jeg hadde rett og slett skadet halebenet, og at jeg fikk sjokk eller noe sånt.

Jeg har mye mer å skrive om, men lat som jeg er, gidder jeg ikke.

sneeeeeiks :D